FORFULGT AV UHELL
Trondheimsbandet Like Rats From a Sinking Ship får strålende kritikker, men ranes på gata.
Ganske ut av det blå dukket Like Rats From a Sinking Ship frem i februar, og høstet imponerende kritikker for minialbumet «SXY SXY GSW». Nå er trondheimsbandet inne i en riktignok kort, men hektisk festivalsommer: Lørdag sto de på scenen under Storåsfestivalen, og i dag spiller de på Øyafestivalens klubbdag i Oslo. Hvis alt går som det skal da - bandet synes å ha notorisk uflaks på veien. Under forrige turne rakk ikke trioen å komme seg ut av Trondheim en gang, før de ble truet med kniv på gata.
I knivdrama
- Helt sykt. Først ble vi rana med kniv i egen by før vi hadde kommet oss av gårde. Så, etter tre og en halv time i Gøteborg, smæsjer noen inn alle vinduene i bilen vår. Bandet vi skulle spille med måtte avlyse, og i nest siste låt røyk pedalen til stortromma. Med bilen full av utstyr, og uten vinduer, måtte vi rett og slett kjøre ut i skogen og campe der i tre dager. Det skulle egentlig være ferien vår, forteller vokalist Remi Semshaug Langseth.
Han sier seg enig i at rockelivet neppe er en dans på roser.
- Nå begynner jo vi å bli vant til at det går galt. Før vår første konsert hadde vi nettopp kjøpt bil og skulle kjøre til Bergen. Etter tre timer på E6 røyk kløtsjen. I Bergen dagen etterpå eksploderte det ene vinduet da vi lukket skyvedøra. I Oslo uka etter kjørte trikken på bilen vår, beretter Remi. Heldigvis går det bedre på scenen og i studio. Bandet har ikke eksistert i ett helt år en gang, men med sin sjangermiks av hardcore, postrock og elektronika, seiler bandet med det lange navnet opp som et byens mest lovende. Nå jobber de med sin første langspiller.
- Det blir alt fra korte, agressive låter, til lange partier med litt postrock-preg. Da vi lagde EP-en hadde vi nettopp kommet i lag, så det er klart vi har utviklet oss. Vi blir mer og mer en fusjon av hardcore og elektronika. De nyeste låtene har nesten et hiphop-aktig groove. Det tar tid å finne et uttrykk, men vi nærmer oss mer og mer.
Written by
Audun Hoem Hagen
http://www.adressa.no/kultur/article1127893.ece
Back to press
|
